Ego eimi

Ego eimi er gresk og betyr ”jeg er”. Denne bloggen vil naturlig nok formidle et bilde av hvem jeg er; hva jeg gjør og hva jeg tenker. Men de to enkle ordene har en langt mer interessant historie.
I 2.Mos 3 kan vi lese om når Gud ber Moses om å føre israelittene ut fra Egypt. Moses var engstelig for oppdraget: «Men når jeg nå kommer til israelittene og sier til dem at deres fedres Gud har sendt meg, og de så spør etter hans navn, hva skal jeg da svare?» Det er nå Gud gir seg selv navnet som i norske bibler er oversatt til «Herre» (hebr. JHVH): «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ”Jeg Er” har sendt meg til dere.»

Rett før Jesus skulle dø, ble han tatt til fange og ført til Det høye råd. Da ypperstepresten spurte ham om han var Messias, svarte han: «Jeg er» (Mark 14,62). Eller som det står i grunnteksten: «Ego eimi». Det interessante her er at greske verb bøyes etter kjønn og tall, som i for eksempel engelsk: I am, you are osv. Derfor var det ikke vanlig å si «ego eimi», for når man sa verbet (eimi) kunne det bare være «ego» (jeg) som var subjekt. Akkurat som når man bruker «am» i engelsk, må det være «I» som er subjekt. Derfor sa man bare «eimi», og så visste alle at det betydde «jeg er». Jesus gjør dette for å understreke at han er Gud. Ypperstepresten, som ikke trodde Jesus var Messias, så på det som gudsbespottelse at noen kalte seg selv for Gud. Dermed dømte alle i Det høye råd ham å være skyldig til døden.

Jesus var sant menneske og sann Gud. La meg presisere at min bloggtittel ikke på noen måte skal indikere at jeg er Gud, men at jeg er den jeg er – sant menneske.