For noen dager siden ble vi gjort oppmerksomme på at vi ikke hadde betalt for den ene natten vi skulle sove på hotell i Puno. Dette var reiseselskapets feil, så som et plaster på såret fikk vi gratis henting på bussen da vi ankom Puno. En aldri så liten gudfeldighet..? De som hentet oss på bussen, visste nemlig at det ved midnatt startet en transportstreik. Det vil si at familien Byrknes og meg selv ikke ville kommet oss til Cusco to dager senere som vi hadde planlagt. Eneste mulighet var å reise videre allerede samme kveld.
Dermed rakk vi så vidt å spise middag på hotellet i Puno, før vi måtte stresse oss ut på sivøyene på Titicaca-sjøen. I Peru går alt litt sakte, og når båten får motortrøbbel på vei tilbake går det enda saktere. Det var mørkt som svarte natta ute på vannet, bussen skulle gå om 40 minutter, og båten skulle bruke 35 minutter inn - når den bare fikk start på motoren. Men alt ordner seg jo på et vis.
Transportstreik i Peru kan for eksempel komme av at bønder er uenige i statens gasspolitikk. Peru selger nemlig billig gass til Mexico, mens peruanere må kjøpe dyr gass. Dessuten tjener Mexico gode penger på å videreeksportere peruansk billiggass til andre land. Er jo ikke rart bøndene plasserer store hauger med sand, stein og trær i veien. Har ikke sett det selv, men flere kilometer av veien ut og inn av Cusco (der gassen blir kjørt sørover fra jungelen) skal visstnok være sperret. Vi kom heldigvis forbi en halvtime før veien stengte, slik at vi kan fortsette ferien sånn bortimot normalt. Vi gikk glipp av en dag i Puno og en dag i Juliaca, men får jo da et par ekstra dager med høydetrening på ca. 3400 m.o.h. i Cusco.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar