122 meter i fritt fall

Aa staa paa kanten av et lite plataa, med bakken 122 meter under deg, mens du kjenner flere kilo med strikk proever aa trekke deg den retningen alle naturlover sier det er naturlig aa bli trukket, er en ganske spesiell foelelse. Den sykeste foelelsen kommer likevel i det oeyeblikket du tar et lite sprang, og hver celle i kroppen skriker i doedsangst naar de opplever at du er i fritt fall, og syncellene bare saavidt skimter bakken der nede. Det er helt ufattelig hvilke prosesser og reaksjoner kroppen drar i gang, i et helt ufattelig tempo. Det gaar saa fort at om du bevisst proever, vil du aldri makte aa tenke, foele, eller skape saa mange reaksjoner paa saa kort tid. Det er bare kroppens egne mekanismer som slaar inn paa autopilot, i et desperat forsoek paa aa overleve et fall paa 122 meter.

Adrenalinet pumper rundt i hele kroppen. Du har 1000 foelelser paa en gang, men du rekker ikke kjenne ordentlig etter paa noen av dem. Du tenker 300 tanker i sekundet, likevel rekker du ikke faa et bevisst forhold til mer enn en liten haandfull av dem. Det foerste lille oeyeblikket i fritt fall, skriker hele kroppen at "dette var ikke helt bra". Men foer du rekker aa angre skikkelig, bare faller du og nyter det helt sinnsyke kicket som flyr rundt i hele kroppen, fra taaspiss til oereflipp, som en hemningsloes katastrofetornado.

Det neste du kjenner er at strikken strammer seg, og du blir dratt opp igjen i et heftig rykk. Du ser bare bakken forsvinne igjen, og vennene dine blir igjen til smaa innsekter der nede. Det mest magiske oeyeblikket er idet du finner deg selv i fritt fall fra 122 meter. Men oeyeblikket som havner paa en god andreplass, er det lille oeyeblikket da du finner deg selv hengende i vektloes tilstand. Ikke er du paa vei opp lenger, men du har ikke startet fallet paa flere titalls meter ned mot bakken igjen heller. Og foer du rekker aa ta dette magiske oeyeblikket ordentlig innover deg, er du i et nytt doedelig fall mot bakken igjen. Det er vanskelig aa forklare med ord, du maa bare oppleve det!

Avslutningsvis maa jeg bare beklage at det er saa faa bilder her for tida. Har proevd aa legge ut, men naar maskinen staar og laster i ti minutter uten resultat, venter jeg heller til vi faar bedre internett. Lover at det kommer baade bilde og film. (Det ligger litt paa facebook).